|
|
|
Denne
artikkelen er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med
Norske Tropefuglforeningers Landsforbund og Dyrevernalliansen. |
|
Last ned
brosjyren
her, eller les
innholdet i teksten under.
Du må ha Adobe Reader for å lese brosjyren, Den kan lastes ned
her. |
|
Viktig å vite om små spissnebb eller finkefugler
Hva du bør tenke over – før du skaffer deg
finkefugler
Fuglene i ferien
Levealder
Kostnader
ved innkjøp og hold
Krav
til miljø og nødvendig utstyr
Innredning
Badevann
Rengjøring
Fôring
Håndtering
Forebyggende
helsestell
Oppdrett
Helse og sykdom
Viktig å
vite om små spissnebb eller finkefugler
Denne brosjyren omhandler hobbyfugler av diverse arter som samlet går
under betegnelsen ”små spissnebb”. Den spenner fra finkefugler, som for
eksempel vevere, kardinaler, sissikarter og kanari, til de forskjellige,
mindre praktfinkene. De vanligste artene i handelen, som kanarifugler,
sebrafinker, måkefinker og risfugler regnes som rene domestiserte arter
og finnes i en rekke varianter. De australske praktfinkene har også vært
holdt i fangenskap i mange generasjoner. Kanarifugler har vært holdt som
burfugl siden 1400-tallet og det finnes i dag en rekke forskjellige
varianter.
Finkefuglene trives vanligvis svært godt i fangenskap hvis de holdes
under egnede forhold.
De fleste arter bør holdes parvis, i små flokker, eller for eksempel i
fuglesamlinger hvor par av forskjellige arter holdes sammen i et større
voliére. Hvilke arter som kan holdes sammen uten å sjenere hverandre må
du lese/spørre deg fram til før du går til innkjøp av flere arter.
De vanligste finkeartene kan trives i romslige bur med gode
flygemuligheter, men også disse vil utfolde seg enda bedre i et voliére.
Andre, mer nervøse arter, er helt avhengig av voliéreforhold for å
trives. Krav til ernæring er også svært forskjellig fra art til art.
Noen krever spesialfôring med innsektfôr for å trives eller kunne fôre
opp unger, andre lever godt på vanlige frøblandninger og
kraftfôrprodukter som er lette å skaffe.
De fleste finkefugler har et meget behagelig og svakt støynivå. Hannene
byr på enkle sangstrofer. Mange kanariraser er de rene sangmestere med
et ganske stort og melodisk repertoar.
Finkefugler er svært godt egnet for aktive yrkesmennesker. De krever kun
at eieren sørger for daglig stell. Deres sosiale liv er i samspillet med
andre fugler, og spesielt ektefellen.
Det anbefales at du finner ut mer om den/de artene du er interessert i
ved å lese bøker eller søke informasjon hos interesseklubber eller på
internett.
Hva
du bør tenke over – før du skaffer deg finkefugler
Finkefugler er ikke egnet som kosedyr for små barn. Fuglene selges
nesten alltid som voksne. De blir derfor ikke tamme, og må få leve og
utfolde seg mest mulig som fugler gjør i naturen. Eierens rolle er å
sørge for daglig stell og ha gleden av å betrakte fuglene i et tilnærmet
naturlig miljø.
For ungdom og voksne med ekte naturinteresse er dette en veldig
spennende hobby.
Selvsagt kan det være små barn i familier med slike fugler, men de kan
aldri overlates noe hovedansvar for fuglene eller få anledning til å
”håndtere” dem.
Fuglene i ferien
Før man skaffer seg fugler må man forsikre seg om at fuglene kan få
forsvarlig stell i ferier o.l. Vanligvis er buret for stort til å ta med
i en fullpakket bil, så nabohjelp kan være en god løsning. Gi nøye
instruksjoner om rutiner for stell og fôring, og oppgi også nummeret til
veterinæren i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Fuglene bør etterses
med friskt vann (drikke og bademuligheter) daglig i ferien. Automatiske
vanningsanlegg kan installeres i større voliéreanlegg. Er man ikke
avhengig av spesialfôr som må serveres ferskt kan tilstrekkelige mengder
fôr settes fram før man reiser.
Levealder
Finkefugler omsettes som voksne eller ungdyr som ikke er ferdig
utfarget. Ringmerkede fugler har vanligvis fødselsåret som en del av
ringkoden. Mange arter har ikke synlig kjønnsforskjell. Hannene kjennes
på sangstrofene sine, ofte kombinert med rytmiske dansetrinn. Levealder
kan variere noe fra art til art. Det er ikke uvanlig at fuglene blir opp
mot 10 år eller mer i fangenskap. Dette må tas i betraktning før man
skaffer seg finkefugler. Siden de fleste arter er typiske parfugler som
ikke trives alene, må man anskaffe ny partner dersom en fugl mister
partneren sin.
Kostnader ved innkjøp og hold
Finkefugler finnes i en rekke prisklasser, fra noen få hundrelapper og
oppover per fuglepar. De rimeligste fuglene er ofte de som er lettest å
holde for en nybegynner. Et godt bur får du fra kr 1000 og oppover.
Voliérenetting koster fra kr 800 pr. rull.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
Voliére/bur
Finker bruker naturlig mye av tiden på å fly, og den trenger derfor stor
plass å oppholde seg på. Voliérer, ekstra store bur med gode
flygemuligheter, er ideelt, gjerne tilknyttet en utendørs avdeling til
sommerbruk. Et voliére kan plantes til med trær og busker utendørs og i
et innevoliére kan du også sette inn ikke-giftige tropiske planter til
en del av artene. Her kan du få mange gode tips i bøker og via
fugleforeninger. Din dyrebutikk vil også kunne være behjelpelig med å
bestille voliéreelementer eller netting hvis du velger å bygge selv.
Velger du å kjøpe et ferdigprodusert bur, bør dette være så stort som
mulig for å sikre fuglene gode flygemuligheter.
Voliéren eller buret bør plasseres på et sted som er skjermet for støy
og trekk. Anbefalt temperatur i innendørs oppholdsrom varierer mellom
ulike fuglearter, sjekk egnet litteratur eller spør i fuglemiljøer. Brå
overganger i temperaturforhold bør unngås. Nyinnkjøpte fugler bør holdes
isolert fra andre og ikke for kaldt den første tiden.
Innredning
Sand er viktig for fordøyelsen og må derfor være tilgjengelig. Vanligvis
brukes sand som strø i bunne av buret. Du kan også legge inn gresstuer,
flak av mose og lignende for å lage et mer naturlig miljø. Burets
sittepinner bør byttes ut med naturgreiner, for eksempel fra frukttrær.
Badevann
Bading er en viktig aktivitet for disse artene, og rent badevann bør
alltid være tilgjengelig. Et fuglebadekar kan henges opp i en burdør. I
voliérer kan du sette inn store vannskåler eller bruke fantasien og
innrede små dammer og bekkeløp. Ekstra lav vannstand er nødvendig når
fuglene har unger som ikke er ”stø på vingene” enda.
Rengjøring
Buret bør rengjøres ukentlig. Fôrkopper med bløtt fôr, vannbeholdere
etc. må skiftes og vaskes daglig. Nødvendig renhold av voliérer avhenger
av fugletetthet, størrelse og bunnforhold.
Fôring
Riktig og variert fôring er veldig viktig for fugler. Finkefugler er
aktive hele dagen og har høy forbrenning. De småspiser jevnt og trutt og
de må aldri mangle mat og vann. En god frøblandning tilpasset arten(e)
bør utgjøre hovedfôret. I tillegg bør fuglene få tilskudd av kraftfôr,
mineraler og vitaminer. Kanarifugler er spesielt matglade fugler, og for
disse må mengden fett spesialfôr begrenses.
En kalkblokk eller sepiaskall (blekksprutben) og knust eggskall er gode
kalk kilder. Mange arter krever også tilskudd av insekter, spesielt i
hekketiden. Det finnes en rekke gode produkter på markedet (ferdigkjøpt
insektfór, melormer, mauregg, frosne mygglarver etc.), spør din lokale
dyrebutikk. Fra din vanlige husholdning bør fuglen få varierte
smakebiter av brød, hardkokt egg, frukt og rå grønnsaker. Spesielt revet
gulrot er populært.
Friske løvetannblader, vanngress, og ikke minst små bunter av gresstrå
med frø er veldig populært. Pass på at grøntfôr som plukkes utendørs
ikke er forurenset av sprøytemidler, veistøv eller lignende. Gi aldri
avokado, som er giftig for fugler, eller kål, som er for sterkt for
magen.
Gi heller aldri fugler svært salte eller søte ting som cola, potetgull,
salt mat eller lignende.
Håndtering
Finkefugler holdes vanligvis ikke som tamfugler og bør ikke håndteres
med mindre det er nødvendig. I voliérer, eller hvis de skulle komme seg
ut, er de lettest å fange med en myk håv.
Kanarifugler kan bli ganske tamme og vil kunne vennes til å spise fra
hånden. Med tålmodighet kan de fleste fugler venne seg til å ta imot små
biter av frukt, grønt og eventuelt insekter gjennom sprinklene.
Forebyggende helsestell
Fuglene er meget nøye med bading og fjærstell. Mange arter er også svært
sosiale og hjelper hverandre med fjærstellet, spesielt på hodet hvor det
er vanskelig å komme til selv. Det er også vanlig at forskjellige arter
hjelper hverandre med fjærpleie. Nye fjær vokser ut som pigger med et
hylster ytterst som fuglene fjerner.
For de fleste artene er det sjelden et problem at nebb og klør blir for
lange. En ørliten skjevhet i nebb eller tær kan imidlertid forårsake at
disse ikke slites normalt. Noen arter har klør som vokser svært fort fra
naturens side. Lange klør må klippes for ikke å gi fuglen ubehag og
unngå at den henger seg fast. Ta et fast grep om fuglen, hold den i godt
lys slik at du unngår å klippe i blodårene, og bruk en negleklipper. Søk
råd hvis du føler deg usikker.
Oppdrett
Som fugleeier har du ansvar for at fuglene dine kan leve et bra liv i
fangenskap. For fugler som stort sett holdes parvis er det naturlig å
hekke og det er en viktig del av deres naturlige livsutfoldelse, men
hekking bør være nøye planlagt. Fuglene bør være av topp kvalitet, i god
form og minst ett år gamle. Egglegging og oppmating av unger krever
ekstra god fôring.
Under hekkingen endrer mange arter atferd og kan bli så aggressive at
paret må holdes alene. Andre arter, som for eksempel sebrafinker og
båndfinker, har lett for å stjele redemateriale og forstyrre mer
beskjedne arter i samme voliére. Sebrafinker er flinke foreldre som tar
i bruk omtrent hva som helst til rede og redemateriale. De er svært gode
nybegynnerfugler. Sebrafinken er også den eneste av finkene du trenger å
drive barnebegrensning på, ved å fjerne redet og redematerialer utenom
planlagt hekking. Kanarifugler som skal brukes til hekking holdes oftest
i en årstidssyklus hvor temperatur, daglengde og fôrtilgang endres. Har
du lyst til å avle fugler bør du sette deg inn i den enkelte arts behov
før du går i gang.
Helse og sykdom
En frisk fugl har klare øyne, stram, ren fjærdrakt, er i normal
aktivitet og har god appetitt. Den kan ha noen hvileperioder på dagen,
men våkner momentant ved forstyrrelser. Den beste medisin er å forebygge
sykdom og skade ved riktig ernæring og omtanke for å unngå fysiske
ulykker.
Fysiske skader på kroppen, hjernerystelser, brukkne vinger og bein er
lett å oppdage. Bruddskader og store sår krever veterinærhjelp. En øm,
forstuet fot vil vanligvis leges på noen få dager ved at fuglen selv
ikke belaster den og holder den i ro. Mindre sår kan man rense selv med
et mildt rensemiddel får sår og eventuelt forsegle med flytende plaster.
Løs mage, slim omkring nebb og lignende kan være tegn på en rekke
sykdommer som må diagnostiseres etter prøver hos veterinær. Rent
forebyggende bør fuglene gis markkur et par ganger årlig. Søk råd hos
veterinær.
For en hunnfugl kan løs mage være tegn på at hun snart skal legge egg.
Har hun i tillegg fyldig buk og får plutselig dårlig almenntilstand og
vansker med å fly, kan dette skyldes at egget ikke kommer ut på normalt
vis. Ved å undersøke fuglen forsiktig vil du kunne kjenne egget inni den
oppsvulmede buken. Varme, ro og noen dråper kroppsvarm olje i
kloakkåpningen kan hjelpe. Kommer ikke egget ut og tilstanden forverres
må du søke hjelp raskt, hos fugleveterinær eller erfarne oppdrettere.
De fleste sykdommer kommer ”snikende”. Fuglen blir kanskje noe roligere
enn ellers. Kanskje taper den kroppsfylde og blir tynn slik at
brystbeinet tydelig kan kjennes, eller den blir tykk, får mage,
svulstformede utvekster eller lignende. Kramper, brusing med fjærene og
unormalt mye soving er sikre sykdomstegn. Ofte vil ikke eieren skjønne
at fuglen er syk før den er døende. Derfor er det viktig å reagere raskt
og søke veterinærhjelp med en gang i stedet for å vente og se.
Førstehjelp når en fugl er syk er ro og ekstra varme. Dessuten må du
nøde den til å spise,
vekke den litt og tilby sukkervann, hirsekolber m.m.
En syk fugl dør fort hvis den ikke får i seg tilstrekkelig næring. |
| |
|
