|
|
|
Denne
artikkelen er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med
Norske Tropefuglforeningers Landsforbund og Dyrevernalliansen. |
|
Last ned
brosjyren
her, eller les
innholdet i teksten under.
Du må ha Adobe Reader for å lese brosjyren, Den kan lastes ned
her. |
|
Papegøyers biologi og
atferd
Hva du bør tenke over – før du skaffer deg papegøye
Levealder
Papegøyen i ferien
Krav til miljø og nødvendig utstyr
Voilére eller bur
Innredning
Fôring
Håndtering
Avl og oppdrett
Forebyggende helsestell
Helse og sykdom
Noen sykdomstilstander hos papegøyer
Papegøyers biologi og atferd
Papegøyefugler har blitt holdt i fangenskap i flere hundre år. Trolig
kom de første papegøyene til Europa med handelsskip på 1700-tallet. I
Norge har vi hatt oppdrett av større papegøyer siden 1970-tallet.
Fremdeles importeres mange papegøyer fra andre europeiske land for å
dekke etterspørselen i Norge.
I naturen lever papegøyer som regel i flokker eller par. De fleste
papegøyer kan likevel trives alene, forutsatt at de får mye
oppmerksomhet fra eieren. Enkelte arter av papegøyer er meget sosiale og
har behov for kontakt hele tiden. Særlig gjelder dette de store
papegøyene som araer, kakaduer, amasoner og jacoer. Disse artene knyttes
veldig sterkt til eieren og trives ikke alene. Ofte kan det derfor være
en fordel om de har selskap av andre fugler av samme art. Vær i denne
forbindelse oppmerksom på at enkelte individer ikke liker hverandre og
bør vernes mot hverandre fysisk.
De fleste papegøyer kan holdes parvis hvis de er vant med det fra ung
alder. Å sette sammen to eldre fugler er ikke alltid så lett, siden
papegøyene forsvarer sitt hjemmeområde med nebb og klør. Det er lettere
å sette sammen et nytt par hvis man samtidig skaffer ny voliére eller
nytt bur til dem, slik at begge er nye på plassen.
Dvergpapegøyer (lovebirds) av agapornis slekten og nymfeparakitter bør
alltid holdes parvis eller i flokk.
Alle papegøyer bruker i naturen mye av sin tid på å fly rundt, klatre i
trær og lete etter føde, redemateriale og partnere. For at papegøyer
skal trives i fangenskap må de få anledning til å mosjonere og
aktivisere seg – hver dag. Dersom papegøyer ikke får mulighet til et
aktivt liv kan de bli fete og/eller kjede seg. En fugl som kjeder seg
begynner ofte å overdrive fjærstellet slik at den blir helt bar på deler
av kroppen.
Hva du
bør tenke over – før du skaffer deg papegøye
Som nevnt lever de fleste papegøyer parvis eller i flokk og de bruker
mye av tiden på sosiale aktiviteter som for eksempel å stelle hverandre.
Når du holder en ensom papegøye har du tatt på deg rollen som papegøyens
sosiale partner. Papegøyer er intelligente dyr som liker å kommunisere
med lyder og de trenger å aktiviseres og prates med. Papegøyer kan lære
å forstå mange ord og de oppfatter også menneskelig kroppsspråk. Lek,
kos og deltakelse i eierens liv er viktig for en papegøye.
Papegøyer har lett for å favorisere ett av familiemedlemmene. Noen kan
bli så sjalu at de kan gå til angrep på andre medlemmer i familien.
Dette er viktig å tenke på for dem som kanskje er alene og ønsker å
skaffe seg selskap i en papegøye – hva skjer den dagen du finner en
samboer eller kjæreste? Noen papegøyer kan bite hardt fra seg og er
derfor farlige for barn. Dersom det er barn i huset anbefales det å
holde mindre papegøyer og å lære barna at fuglen kan bitekraftig.
Noen av artene kan gi fra seg kraftige skrikelyder. De regnskoglevende
papegøyene
bruker i naturen kraftige lyder for å kommunisere. I en dyrebutikk kan
fuglene være nesten tause på grunn av oppmerksomheten de får fra kunder
i butikken. Vær klar over at lydnivået kan bli et annet hjemme hos deg
selv. Tenk i denne sammenheng også på mulig sjenanse for naboer.
Levealder
Store papegøyer kan bli 40 til 60 år gamle, mens mindre papegøyer som
parakitter
og dvergpapegøyer lever fra 8-25 år. Dersom du anskaffer deg en papegøye
må du altså være innstilt på å beholde den i lang tid fremover.
Papegøyen i ferien
Skal man på ferie kan man som regel ta fuglen med seg i Norge. Ta hensyn
til fuglen under reisen og på feriestedet, slik at den ikke utsettes for
trekk, overoppheting, mye bråk og uro.
En fugl som skal transporteres bør ikke fraktes i sitt vanlige bur, da
den vil føle seg utrygg og lett kan komme til skade. Et mindre
reisebur/kasse eller et transportbur beregnet for små hunder eller
katter er å anbefale. Hvis buret er litt mørkt faller fuglen lettere til
ro.
Dersom man reiser fra fuglen hjemme må man først forsikre seg om at den
hjemmeværende fuglen får daglig stell og tilsyn fra en nabo eller
bekjent og at fuglepasseren har fått de nødvendige instruksjoner. Det
finnes også pensjonater for fugler, blant annet finnes det
smådyrklinikker som tar fugler i pensjon.
Buret må sikres godt for å hindre at fuglen kommer seg ut. Fuglen kan da
skade seg selv og i tillegg gjøre stor skade på inventar i huset.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
Prisen på papegøyer varierer veldig fra art til art, alt fra et par
hundre kroner til flere hundre tusen. Det anbefales å kjøpe en ung fugl,
helst en som er håndtam og kommer rett fra oppdretter. I tillegg til
selve papegøyen(e) må man investere i voliére eller størst mulig bur,
innredning og riktig fôr. Priser på dette kan variere, men regn med
relativt store utgifter ved anskaffelse av papegøyer.
Voilére eller bur
Et voliére eller bur brukes først og fremst for å beskytte fuglen den
tiden den er uten tilsyn. Det er viktig at papegøyen får anledning til å
fly fritt omkring utenfor volièret eller buret hver dag. Ofte må fuglen
likevel oppholde seg i volièret eller buret flere timer om dagen. Derfor
er det viktig at voliéret eller buret er minimum dobbelt så stort som
vingespennet på fuglene i det og helst stort nok til at de kan fly.
Buret bør også være høyt, siden papegøyer liker å klatre.
Fra papegøyens synsvinkel kan plassen ikke bli stor nok. Den beste
løsningen er derfor å lage et volière. Dette er billigere enn bur, og
fuglen vil ha det mye bedre. Med en rull voliérenetting kan man lage et
flott volière til fuglen i et hjørne av stuen, der den har flere
kvadratmeter å bevege seg på. Sett inn greiner som fuglen kan hoppe
mellom, tau til å klatre i, leker, vannbad osv.
I sommerhalvåret er det bra om fuglen også får et volière ute i hagen
eller på altanen. Her er det viktig at man kjøper netting av en kvalitet
som fuglen ikke kan få hull i. Pass på at papegøyen ikke står i direkte
sollys, den dør lett dersom den blir utsatt for overoppheting. På den
annen side tåler de fleste papegøyer en del kulde, forutsatt at de
vennes til temperaturen gradvis. De kan fint være utendørs i Norge selv
i perioder om høsten.
Innredning
Skjellsand
Som bunnmateriale anbefales sand av skjellskaller, malt opp fint nok til
hver enkelt fugleart. Fuglene spiser litt av skjellsanden for å knuse
føde i kromagen og for store skaller kan sette seg fast i kroen. Rådspør
dyrebutikken om hva som er det beste for din art. Bunnpapir under sanden
gir lettere rengjøring, men bruk et papir uten for mye trykksverte, voks
og lignende. Noen arter kan spise en del på papiret, noe som kan være
livstruende.
Sittepinner
Papegøyer må ha sittepinner. Det anbefales å benytte naturlige grener
som fuglene trives med å gnage på. Alternativt kan man bruke rundstokk
som man får kjøpt i metervare i byggevareforretninger og dyrebutikker.
Sittepinnene bør ha variert tykkelse så fuglen får utviklet god
muskulatur i beina.
Badekar
Mange fugler liker å bade, og fuktighet i fjørdrakten er viktig i den
daglige fjærpleien. For mindre arter finnes det badekar tilpasset
fuglebur å få kjøpt. Til større papegøyer går det an å prøve seg fram
med å sette inn store badeskåler i bunnen av voliéret eller buret. Det
er viktig at badevannet skiftes ofte, da fugler ofte drikker av det.
Enten papegøyen bruker badekaret eller ei bør den dusjes med en
dusjeflaske beregnet for planter eller lignende, helst hver dag. Bruk
kun rent vann, såpe kan skade fjærdrakten.
Gnageting og leker
Papegøyer liker å gnage og de kan bruke flere timer på å beskjeftige seg
med ting de finner interessante. Det er viktig å gi dem muligheten til
dette ved å la dem få rikelig med grener, kvister og lignende. Fuglene
liker å plukke ting fra hverandre, så gi dem giftfritt, passe hardt
materiale som de kan leke med og ødelegge. Det finnes også papegøyeleker
å få kjøpt.
Rengjøring
Voliéret eller buret vaskes med rent vann og såpe. Pass på å skylle godt
rent for såpe før fuglen slippes inn igjen. Sittepinner og annen
innredning skal også rengjøres ofte, da skitne pinner fort lager
irritasjon og betennelse på fuglens føtter. Hvor ofte volièret/buret bør
vaskes avhenger av art og antall fugler, men det bør vaskes minst én
gang pr uke. Mat- og drikkekopper bør rengjøres hver dag.
Fôring
Papegøyer spiser i naturen en variert kost bestående av frø, nøtter,
blader og noen ganger insekter. Det finnes på markedet flere typer
pellets som dekker papegøyers næringsbehov. I tillegg kan papegøyen få
tilskudd av en frøblanding tilpasset arten, rådfør deg med dyrebutikken.
Frukt og grønt er også viktig tilskuddskost, husk å skylle det godt.
Noen papegøyer foretrekker også animalsk føde, for eksempel
melbillelarver eller annet kjøtt.
Papegøyer småspiser gjennom hele dagen og bør derfor ha fri tilgang på
fôr. Maten bør legges på forskjellige steder, gjerne slik at fuglen må
jobbe litt for å få tak i den. Maten bør ikke plasseres under
sittepinner, da kan den bli tilgriset av avføring.
Lorier kan ikke leve på verken frø eller pellets, da de er avhengig av
et nektarfôr, et pulver som røres ut med vann til en grøt. Dette fås
kjøpt i dyrebutikker. Denne maten forderves fort, så restene må fjernes
raskt.
De fleste bakterier og sykdommer hos fugler spres via drikkevann, derfor
er det viktig at vannet skiftes minst én gang per dag. Det anbefales å
prøve å få fuglen til å godta en flaske med drikkenippel da dette er mer
hygienisk. Vitamintilskudd kan gi hurtig bakterievekst i vann og bør
derfor gis i maten.
Godterier og drikkevarer som cola, sjokolade, øl og kaffe er unaturlig
og skadelig føde for fuglene. Avokado er giftig for papegøyer og må ikke
gis.
Tilskudd av vitamin D kan være nødvendig for å sikre fuglens kalkopptak.
Håndtering
Papegøyer bør ikke håndteres med makt med mindre det er absolutt
nødvendig. Må man fange og holde en papegøye er det viktig å få et fast
grep over ryggen og holde vingene skånsomt inntil kroppen med begge
hender. Mindre papegøyer kan man ta i én hånd med hodet fast mellom to
fingre så den ligger helt i ro. Hold aldri hardt om en fugl, men med et
godt, fast grep. Ta aldri tak i en vinge eller hold fuglen kun i
føttene, da dette kan skade fuglen alvorlig. Vingebrudd er svært
vanskelig å lege.
Avl og oppdrett
Det å drive oppdrett er et stort ansvar. Avkommet du avler frem skal få
en bra oppvekst med riktig ernæring og senere gode hjem. Noen
papegøyearter er ikke så lette å selge, så du må regne med å beholde dem
en god stund etter at de er selvstendige.
Som oppdretter er du ansvarlig for å bruke utelukkende friske dyr som
foreldre. Vær også klar over at en del arter ikke alltid er gode
foreldre. I slike tilfeller må oppdretteren ta over hele
foreldreansvaret ved å håndmate kyllingene. Dette er en krevende oppgave
som man må ha tid og kunnskap for å klare.
Oppdrett av fugler må skje i samsvar med artens naturlige behov. Det
gjelder altså å skaffe seg mest mulig kunnskap om krav til hekkemiljø og
ernæring for den arten du velger å drive oppdrett på.
Små papegøyer som undulater, dvergpapegøyer, nymfeparakitter etc. hekker
lett i fangenskap, mens mange andre arter er nesten umulige å få til å
hekke.
Forebyggende helsestell
Klopleie – Vanligvis trenger man ikke klippe klør på papegøyer, men
enkelte arter og individer kan behøve dette. For lange klør kan være
farlige for fuglen, da den kan henge seg fast i netting, gardiner,
tepper eller lignende. Bruk en egnet klotang og unngå å klippe i
blodkaret som går et stykke ut i kloen. Rådfør deg med veterinær eller
andre fuglekyndige personer hvis du er usikker på fremgangsmåten.
Nebbet trenger normalt ikke vedlikehold. Enkelte arter og individer kan
imidlertid være utsatt for overdreven nebbvekst. En veterinær må da
trimme nebbet med jevne mellomrom.
Klipping av vingefjær – Noen velger å klippe ca. halvparten av vingenes
slagfjær for å hemme fuglens flygeevne. Dette kalles vingeklipp.
Vingeklipping tilrådes ikke, men kan vurderes i helt spesielle
tilfeller. Det er viktig å tenke seg grundig om og rådspørre en
veterinær før man evt. bestemmer seg for å vingeklippe, siden
konsekvensene av dette varierer fra art til art. Vingeklipping skal kun
utføres av kyndig veterinær. Feil klipping av vingefjær kan gi fuglen
store problemer.
Helse og sykdom
En frisk papegøye er nysgjerrig, kommer med lyder og vil ha
oppmerksomhet. Fjærdrakten er glansfull. Den spiser godt og er ikke
avmagret, men heller ikke fet. Man skal ikke kunne kjenne brystbenet i
særlig grad. Når den sover gjemmer den hodet bak nakkefjærene og sitter
ofte på ett ben. Øynene skal være rene og klare, nebb og klør skal være
uten skjelltegninger eller kalkbelegg. En syk fugl sitter oppblåst på
pinnen, gir få eller ingen lyder og puster overilt og dypt. Er den
alvorlig syk sitter den sammenkrøpet på bunnen. Da må veterinær oppsøkes
snarest.
Andre sykdomstegn er rennende øyne og nese. Det er ofte lurt å kontakte
veterinær om dette vedvarer noen dager, da det kan være starten på
alvorligere sykdommer.
Noen
sykdomstilstander hos papegøyer:
Megabakterier – Kronisk avmagring, utstående brystbein, gulping, løs og
slimete avføring kan være tegn på at fuglen er smittet med såkalte
megabakterier. Veterinær bør kontaktes.
Papegøyesyke (aviær klamydiose) – Symptomer på papegøyesyke er rennende
nese og øyne, fuglen puster tungt og blåser seg opp, diaré og kronisk
avmagring forekommer. Denne sykdommen forårsakes av en bakterie som kan
smitte mellom fugl og menneske. Ikke ha for intim kontakt med en fugl
som viser sykdomstegn eller når du selv er forkjølet. Kontakt veterinær
ved mistanke om at fuglen har papegøyesyke. Skulle noen i husstanden bli
utsatt for kraftig lungebetennelse og luftveisinfeksjon bør det nevnes
at man har fugl i huset, slik at pasienten for sikkerhets skyld sjekkes
for papegøyesyke.
Kraftig fjærfelling eller fjærplukking – At fuglen mister eller plukker
av seg store mengder fjær kan ha forskjellige årsaker. Proteinmangel,
virusinfeksjon, sinkforgiftning, kjedsomhet eller nervøsitet er noen.
De fleste tilfeller av fjærplukking skyldes at fuglen holdes i et
begrenset miljø som gjør at den ikke får utløp for naturlig atferd.
Fuglen sitter da og renser fjærdrakten av kjedsomhet til det nesten ikke
er fjær igjen. Enkelte arter plukker seg lettere enn andre, ofte kan man
også se at dette er arter som er mer aktive enn andre.
Noen velger å benytte krage på fuglen, men dette er helt feil måte å
takle et slikt problem på. Man må finne årsaken til plukkingen og gjøre
noe med den, ikke bare hindre fuglen i å plukke seg uten å vite hva
problemet er. Ofte hjelper det med større plass, mer aktivisering i form
av selskap med andre fugler eller mennesker, leker å bruke tid på m.m.
Opplever du problemer med fjærplukking anbefales det å søke råd hos
veterinær. |
| |
|