|
|
|
Denne
artikkelen er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med
Norske Tropefuglforeningers Landsforbund og Dyrevernalliansen. |
|
Last ned
brosjyren
her, eller les
innholdet i teksten under.
Du må ha Adobe Reader for å lese brosjyren, Den kan lastes ned
her. |
|
Kort innføring i undulatens biologi
Hva du bør tenke over – før du skaffer deg undulat
Barn og undulater
Leveringsalder
Undulaten i ferien
Krav
til miljø og nødvendig utstyr
Fôring av undulat
Håndtering og
temming
Oppdrett
Forebyggende
helsestell
Helse og sykdom
Smitte
Kort innføring i
undulatens biologi
Undulatene er små, grønne parakitter (langhalede papegøyer) fra
Australia. Der lever de i store flokker og hekker gjerne i kolonier hvor
hunnene ruger i hule trær. Halvmodne gressfrø fra Australias gressletter
er den viktigste matkilden, men de spiser også andre typer mat. Flokkene
kan bevege seg over store områder hver dag på jakt etter føde og vann.
Hunnene blir igjen i redene, ruger egg, varmer og mater de minste
ungene. Hannene forsørger familien ved å samle mat som han gulper opp og
mater hunnen med. Hannen tar over oppdrageransvaret når ungene kommer ut
og skal lære å finne mat selv. I fangenskap har dette
kjønnsrollemønsteret blitt noe utjevnet og mange hanner deltar mer inne
i redekassen.
Oppdrett og hold av undulater som tamfugl ble først populært i England
på 1840-tallet. Undulaten finnes nå i en rekke varianter når det gjelder
farger, vinge- og kroppstegninger, og den er Norges mest populære
burfugl. Den vanlige undulaten, som omsettes i store mengder i
dyrebutikker, er mest kjent. Det finnes også en utstillingsvariant av
undulat, ofte kalt engelsk undulat. Utstillingsundulatene har vært
selektivt avlet i mange generasjoner med det resultat at de er mye
større og fyldigere med annen hodefasong og reisning enn den vanlige
undulaten. Er du interessert i å drive med utstillingsundulater kan du
ta kontakt med Norske Tropefuglforeningers Landsforbund som kan gi deg
mer informasjon.
Hva du
bør tenke over – før du skaffer deg undulat
Før du kjøper en undulat må du være sikker på at du kan gi fuglen det
den krever for å ha et aktivt og godt liv. En undulat som ikke trives er
verken til glede for seg selv eller omgivelsene.
Det anbefales at familien leser om hvordan undulater skal stelles og
temmes og sørger for at alle er godt forberedt på det nye
familiemedlemmet. Det finnes en rekke bøker om undulater i handelen. De
fleste gir deg god innføring i stell av fugler og valg av riktige
fôrprodukter. Ikke minst lærer de deg å forstå fuglenes væremåte, noe
som deg enda større glede av å oppleve dem på nært hold.
Undulaten er svært sosial av natur og bør fortrinnsvis holdes i par
eller i flokk. Har du en fugl som er ikke er særlig tam og/eller er mye
alene er det best for den å få selskap av en ektefelle.
To hanner blir også gode venner og har stor glede i å beundre hverandres
talegaver.
Dersom du ønsker å ha en enslig fugl må du ha mye tid til den og la den
få være med familien der ting skjer. Moderne familier hvor begge
ektefeller er yrkesaktive er et dårlig utgangspunkt for å ha en enslig,
tam fugl. Er undulaten alene i perioder på dagen er det lurt å sette på
radio som selskap. Stillhet er unaturlig for fugler som fra naturens
side lever i støyende flokker.
Mange ønsker å temme én fugl før de anskaffer en partner til den. Dette
kan være en fin måte å få et tillitsfullt fuglepar på, men ikke vent for
lenge med å anskaffe fugl nummer to. I et undulatekteskap er det hunnen
som er sjefen på hjemmebane. For en gammel ”ungkar” kan det være en for
stor overgang plutselig å skulle styres av et ”geskjeftig kvinnfolk”.
Fuglehold medfører en del støv og søl. Tomme frøskaller og løse dun
fyker lett ut av buret og fint støv dannes også fra fjærene. Er dette et
stort problem i ditt hjem bør du ikke bli fugleeier.
En eller noen få undulater er vanligvis greie husdyr som ikke sjenerer
nabolaget, de er velegnet også i blokkbebyggelse. Hannene kan imidlertid
bli noe høyrøstede, og det er en kjent sak at de gjerne vil ha mange ord
med i laget dersom det er gjester på besøk.
En undulat kan i fangenskap bli opptil 10 år. Det finnes også eksempler
på undulater som har blitt langt eldre enn dette. Du må altså være
forberedt på å stelle fuglen daglig i mange år hvis du skaffer deg
undulat.
Barn og undulater
Undulater er populære familiemedlemmer, spesielt i barnefamilier. Unge
fugler er lette å temme og de er nysgjerrige og lekne. De fleste kjenner
noen som har en veldig tam og hyggelig fugl som attpåtil kan snakke
litt, og ønsker seg en maken.
At barnet får nærkontakt med en levende fugl og lærer dens vesen å
kjenne er en fin opplevelse å ta med seg senere i livet. På den annen
side tåler ikke en undulat hardhendt behandling. Små barn eller husdyr i
familien kan lett forårsake ulykker for fuglen. Barn har som oftest helt
urealistiske forventninger til hvor fort fuglen skal bli tillitsfull, og
de har sjelden tålmodigheten og de rolige bevegelsene som skal til for å
temme en fugl. Det beste er derfor at voksne tar hovedansvaret for
fuglen og temmingen, spesielt i familier med små barn.
Leveringsalder
En undulatunge bør ikke tas fra foreldrene før den kan spise selv,
vanligvis fra seks ukers alder. Du bør legge frø løst i bunnen av buret,
bruke hirsekolber, ekstra eggefôr/kraftfôr og dessuten sørge for at vann
og mat er lett å finne når du får en så ung fugl i huset. Til gjengjeld
er den unge fuglen meget lett å temme. Er det en tam undulat du vil ha
bør du vente med kjøpet til du er sikker på at du finner et helt ungt
individ.
En ung fugl med kraftig blå, grå eller grønn farge vil ofte ha rester av
mørk pigment igjen på nebbet. Normaltegnede ungfugler har
stripetegninger fra ryggen og helt ned mot vokshuden (feltet over nebbet
med neseborene). Alle disse tegnene kan variere med fuglens
kroppsfarger, tegninger og pigmentering ellers. Det samme gjelder synlig
kjønnsforskjell. Unge hanner har normalt kraftigere hode og ofte
lillarosa farge på vokshuden mens hunnene relativt raskt begynner å få
hvitaktig pigmentering rundt neseborene.
Voksne fugler har en tydelig, ren hvit eller gul maske på ”ansiktsdelen”
av hodet. Hannen har vanligvis en metallblå vokshud over nebbet, mens
hunnens er mer kittfarget eller brunlig og ofte litt fortykket. Fugler
som er brokete eller i lyse fargevarianter viser ikke alltid disse
fargene så tydelig.
Undulaten i ferien
Undulaten kan være med på hytte- og campingturer hvis buret kan
plasseres trygt for barn, hunder, katter og rovfugler på feriemålet.
Fuglen må ikke settes igjen i en varm bil og tåler ikke trekk fra
bilvinduer. En mindre transportkasse kan være mer egnet under selve
bilturen enn et stort bur.
Ellers er det som oftest ikke så vanskelig å få en hyggelig nabo til å
ta seg av fuglen. En fornuftig fugleeier planlegger slikt i god tid før
ferien. Gi nøye instruksjoner om rutiner for stell og fôring, og oppgi
også nummeret til veterinæren i tilfelle noe uforutsett skulle skje.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
En vanlig undulat koster omkring 350 kr i dyrebutikken.
Innkjøpskostnadene vil variere, særlig med hvilket bur du velger.
Bur/voliére
Når du kjøper fugl er det viktig å legge mye omtanke og helst noen
ekstra penger i å kjøpe et godt bur. Det bør være størst mulig og gi
undulaten mulighet til å fly mellom sittepinnene. Unngå små, runde bur.
Fra 80 cm lengde og oppover er å anbefale. Selv om du har planer om å
slippe fuglen ut hver dag, vil det helt sikkert være mange ganger dette
ikke passer så bra. Buret må derfor kunne være et fullverdig hjem for
fuglen, samtidig som det verner den for farer utenfor. Tenk også på at
buret skal være solid og lett å holde rent. Et skikkelig bur koster fra
kr 1000 og oppover.
Bytt gjerne ut sittepinnene i ferdigkjøpte bur med naturgreiner (for
eksempel fra usprøytede frukttrær). Dette gir fuglene anledning til
naturlig atferd med gnaging av bark og knopper, noe som også gir nebbet
naturlig slitasje.
Et voliére (ekstra stort bur) anbefales, særlig hvis du vil holde flere
fugler sammen. Det kan bygges innendørs, gjerne med egen uteavdeling til
sommerbruk. Her finner du mange tips i bøker. En dyrebutikk kan hjelpe
deg med å bestille ferdige voliere-elementer eller fuglenetting hvis du
velger å bygge voliére selv.
Buret bør plasseres på et stødig underlag, helst inntil en vegg og
utenfor rekkevidde for eventuelle små barn, hunder og katter. Det bør
stå lyst, men ikke slik at fuglen kan bli overopphetet av direkte sol
eller andre varmekilder. Trekk fra åpne vinduer og dører er også svært
skadelig. Plassering rett ved fjernsynsapparatet, i kjøkken med stekeos,
damp og bruk av teflonprodukter, passiv røkning o.l. kan være
helseskadelig for fuglen. Holdes fuglen som tamt familiemedlem bør den
få en sentral plassering i huset hvor den får følge med på det som skjer
og kommunisere med familien.
Tamme og tillitsfulle fugler bør gis anledning til å fly løs i rommet,
helst hver dag. Du bør alltid være til stede og ha kontroll over
situasjonen. Vanlige farer er åpne vinduer, andre husdyr, giftige
planter, biting på ledninger, åpne flammer, fulle oppvaskkummer og
ubetenksomme småbarn. Fugler kan også falle ned bak tunge skap eller
krype inn i de underligste smutthull. Er det ikke mulig å slippe fuglene
ut i rommet for å fly må buret eller voliéret være så stort at fuglene
kan tilfredstille flygebehovet inne i det.
På varme, vindfrie sommerdager kan buret godt flyttes utendørs, for
eksempel på terrassen. Fuglen må alltid ha mulighet til selv å søke
skygge, fest håndkle eller lignende over deler av buret. Du må også
sikre buret mot katter, hunder og ikke minst rovfugler som for eksempel
skjærer.
Rengjøring
Buret bør rengjøres ukentlig. Fôrkopper med bløtt fôr, vannbeholdere
etc. må tømmes og vaskes daglig. Nødvendig renhold av voliérer avhenger
av fugletetthet, størrelse og bunnforhold.
Skjellsand
Å spise sand er viktig for undulatens fordøyelse. Sand med knuste
småskjell er i tillegg en fin kalkkilde. Det er ofte praktisk å strø
sand i bunnen av buret, da unngår du at avføring setter seg fast rett på
burbunnen.
Leker
Undulaten er nysgjerrig og leken. Det finnes mange velegnede leker i
handelen, som for eksempel bjeller og husker. De senere årene har det
også dukket opp ”beskjeftigelsesleker” som er fin aktivisering for
fuglene. Speil og kunstige plastikkundulater er veldig populære hos
enslige fugler, som opplever dette som en slags partner. Slike leker kan
imidlertid ikke erstatte en levende ektefelle. Det kan være lurt å vente
med slikt leketøy til fuglen er tam, slik at ikke leken får all
oppmerksomhet.
Fôring av undulat
Fuglen må alltid ha tilgang på friskt vann, helst via en ”vannkolbe”
eller drikkeflaske som gjøres ren daglig. Mange undulater setter også
pris på et badekar, som lettest henges i en buråpning.
For ensidig, fetende og feil ernæring er den vanligste sykdomsårsak
blant tamfugler,
så du bør sette deg nøye inn i hva som er anbefalt diett for undulater.
En god frøblanding bør utgjøre hovedfôret. Dessuten bør fuglen få
tilskudd av kraftfór, mineraler og vitaminer. En kalkblokk med jod og
evt. andre mineraltilsetninger er også obligatorisk. Det finnes en rekke
gode produkter på markedet, spør din lokale dyrebutikk.
Fra din vanlige husholdning bør fuglen få varierte smakebiter av brød,
hardkokt egg, frukt og rå grønnsaker (revet gulrot er populært). I
sommerhalvåret er friske løvetannblader, vanngress og ikke minst små
bunter av gresstrå med frø populært. Pass på at grøntfôr som plukkes
utendørs ikke er forurenset av sprøytemidler, veistøv eller lignende.
”Fuglegodterier” selges i mange varianter og bør brukes med måte,
spesielt typer som er svært fetende. Gi aldri avokado, som er giftig for
fugler, eller kål, som er for sterkt for magen. Gi heller aldri fugler
svært salte eller søte ting som cola, potetgull, salt mat eller
lignende.
Håndtering og temming
Undulater er sosiale vesener. En tam fugl krever mye kontakt med sin
eier. Ekstra stas er det å sitte på fingeren nær opp til munnen og prate
eller bli pratet med. Ofte vil fuglen gulpe opp og tilby halvfordøyde
frø og bokse med nebbet. Fugler flest liker ekstra godt å bli klødd på
hodet. De løfter hodefjærene for å vise at de liker å bli klødd.
Ved temming av undulatunger og ungfugler må du ha rolige bevegelser,
bruke god tid og være tålmodig. Ha hånden din inni buret mens du prater
med fuglen, men ikke forfølg den rundt i buret. Når fuglen har vent seg
til dette kan du trykke en finger rolig mot brystet dens. Da vil den
nesten automatisk klatre opp på fingeren din. Prat med den, tilby
godbiter og klø den på hodet inni buret. Først når den er vant til å gå
på hånden din kan du begynne å ta den ut av buret.
Taletrening er tålmodighetsarbeid. De fleste begynner med å gjenta
fuglens navn. Snakk høyt og tydelig, ellers får du bare utydelig mumling
tilbake. Det tar ofte tid å lære fuglen det første ordet mens de neste
ordene går lettere. Hannene er vanligvis de beste talerne.
Fugler som ikke er tamme fraber seg intim menneskelig kontakt og dette
må respekteres. Må de håndteres en gang i blant er det best med et fast
grep: la tommel og pekefinger støtte hodet på hver side, slik at fuglen
ikke får anledning til å vri hodet og bite. De andre fingrene låser
kroppen slik at vingene fikseres i normal stilling inntil kroppen og
ikke skades.
Oppdrett
Det å drive oppdrett er et stort ansvar. De fuglene du er med og setter
til verden skal få en bra oppvekst med riktig ernæring og senere gode
hjem. Du må også ta ansvar for arten som helhet ved at du ikke avler
videre på svake, misformede eller syke dyr.
Fuglene bør være minst ett år gamle, ikke i fjærfelling, og ellers i god
hekkekondisjon for å brukes i avl. Ikke la fuglene ha mer enn to kull
unger av gangen før de får et halvt års hvilepause ved at du fjerner
tilgjengelig redeplass og redemateriale.
Riktig ernæring er spesielt viktig, både før og under hekketiden. Ekstra
eggefôr, kraftfôr, mineral- og vitamintilskudd hører med. Les bøker, søk
råd i faghandelen og hos erfarne fugleeiere.
Et undulategg ruges i 18 dager før en naken og hjelpeløs kylling skjærer
og presser seg ut.
Den er helt avhengig av foreldrenes pleie de første ukene av sitt liv.
Det er en stor opplevelse å følge med på fuglenes familieliv. Et
undulatpar lar seg vanligvis ikke forstyrre av at du tar noen raske kikk
ned i redekassa hver dag.
Forebyggende helsestell
Fuglene er meget nøye med fjærpleie og greier dette vanligvis utmerket
selv. Nye fjær vokser ut som pigger med et hylster ytterst som fuglene
fjerner. De har fra naturens side myteperioder (skifte av fjærdrakt) et
par ganger i året. I denne tiden er det ekstra viktig med vitamin- og
mineraltilskudd.
En frisk undulat som får riktig ernæring og lever et aktiv liv, vil
vanligvis ikke ha problem med at nebb og klør blir for lange. En ørliten
skjevhet i nebb eller tær kan likevel forårsake at disse ikke slites
normalt og derfor må klippes. Ta et fast grep om fuglen, hold den i godt
lys slik at du unngår å klippe i blodårene, og bruk en negleklipper. Søk
råd hvis du føler deg usikker.
Øyne og ører (sistnevnte under kinnfjærne) trenger ingen oppmerksomhet,
med mindre det oppstår skader/betennelser og lignende. I slike tilfeller
må du søke veterinærhjelp.
Helse og sykdom
En frisk fugl har klare øyne, stram ren fjærdrakt, er i normal aktivitet
og har god appetitt. Den kan ha noen hvileperioder på dagen, men våkner
momentant ved forstyrrelser. Den beste medisin er å forebygge sykdom og
skade med riktig ernæring og omtanke for å unngå fysiske ulykker.
Fysiske skader på kroppen, hjernerystelser, brukkne vinger og bein er
lett å oppdage. Bruddskader og store sår krever veterinærhjelp. En øm,
forstuet fot vil vanligvis leges på noen få dager ved at fuglen selv
ikke belaster den og holder den i ro. Små, ubetydelige sår kan man rense
selv og evt. forsegle med flytende plaster.
Løs mage, slim omkring nebb og lignende kan være tegn på en rekke
sykdommer som må diagnostiseres etter prøver hos veterinær.
For en hunnfugl kan løs mage være tegn på at hun snart skal legge egg.
Har hun i tillegg fyldig buk og får plutselig dårlig almenntilstand og
vansker med å fly, kan dette skyldes at egget ikke kommer ut på normalt
vis. Ved å undersøke fuglen forsiktig vil du kunne kjenne egget inni den
oppsvulmede buken. Varme, ro og noen dråper kroppsvarm olje i
kloakkåpningen kan hjelpe. Kommer ikke egget ut og tilstanden forverres
må du søke hjelp raskt, hos fugleveterinær eller erfarne oppdrettere.
De fleste sykdommer kommer ”snikende”. Fuglen blir kanskje noe roligere
enn ellers. Kanskje taper den kroppsfylde og blir tynn slik at
brystbeinet tydelig kan kjennes, eller den blir tykk, får mage,
svulstformede utvekster eller lignende. Slimete oppkast, kramper,
brusing med fjærene og unormalt mye soving er sikre sykdomstegn. Ofte
vil ikke eieren skjønne at fuglen er syk før den er døende. Derfor er
det viktig å reagere raskt og søke veterinærhjelp med én gang i stedet
for å vente og se.
Førstehjelp når en fugl er syk er ro og ekstra varme. Dessuten må du
nøde den til å spise, vekke den litt og tilby sukkervann, hirsekolber
m.m. En syk fugl dør fort hvis den ikke får i seg tilstrekkelig næring.
Smitte
Enkelte sykdommer kan smitte mellom fugl og mennesker. Ikke ha for intim
kontakt hvis fuglen viser sykdomstegn eller når du selv er forkjølet.
Skulle noen i husstanden bli utsatt for kraftige lungebetennelser og
luftveisinfeksjon bør det nevnes at det er fugl i huset, slik at
pasienten for sikkerhets skyld sjekkes for papegøyesyke (aviær
klamydiose).
|
| |
|
