|
|
|
Denne
artikkelen er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med
Nordisk Forening for Selskapschinchilla Norge (NFFSCH). |
|
Last ned
brosjyren
her, eller les
innholdet i teksten under.
Du må ha Adobe Reader for å lese brosjyren, Den kan lastes ned
her. |
|
Chinchillaens biologi og atferd
Hva du bør tenke over - før du skaffer deg
Chinchilla
Chinchillaen i
ferien
Krav
til miljø og nødvendig utstyr
Huskeliste
ved anskaffelse
Rengjøring
Aktivisering
og håndtering
Fôring
Sandbad
Helse og sykdom
Sjekkliste for tegn på sykdom eller skade
Chinchillaens biologi og
atferd
Chinchillaen hører til gnagerfamilien. Ville chinchillaer lever i tørre
områder i Andesfjellene,
3000-5000 meter over havet. Temperatursvingningene i disse områdene er
store, og chinchillaen har derfor tett og myk pels som isolerer godt
både mot kulde og varme. Denne pelsen er årsaken til at de tidligere ble
jaktet på, og de har også blitt holdt som pelsdyr. Chinchillaen søker ly
for rovdyr og ekstreme temperaturer i steinrøyser, store planter eller
kaktuser der den lager lange ganger.
Chinchillaen er på størrelse med en dvergkanin, men veier ikke mer en
500-800 gram. Den har god hørsel, men ikke så godt syn. Til gjengjeld
har den lange værhår som den bruker til å føle seg frem med. Den sitter
ofte oppreist på bakbena, for eksempel når den spiser. En chinchilla kan
hoppe 1,5 meter eller mer når den er vant til frihet. Den lange, buskete
halen brukes som balansestang.
Chinchillaer livnærer seg på bark, røtter, nøtter og de grønne planter
de måtte komme over i det tørre landskapet. Mesteparten av vannet de får
i seg kommer fra halvtørre planter og duggen som kommer på disse.
Chinchillaen er aktiv i skumringen og ved daggry. Dette gjør den
velegnet som kjæledyr for deg som er på jobb eller skole, siden den
likevel ligger og sover på dagtid.
Hva
du bør tenke over - før du skaffer deg Chinchilla
Chinchillaer er fra naturens side sosiale dyr som bør holdes sammen med
andre av samme art. Chinchillaer kan holdes i par av motsatt eller samme
kjønn. Par av samme kjønn anbefales for deg som ikke ønsker ansvaret for
et økende antall avkom. Vær oppmerksom på at hvis du vil ha to voksne
dyr av samme kjønn sammen, kan tilvenningen ta litt tid, spesielt med
hanner. Overvåk dyrene nøye den første tiden, og skill dem hvis de
krangler for mye. Unge dyr har vanligvis lettest for å akseptere
hverandre. Dersom chinchillaen holdes alene krever dette at du bruker
mye tid på den hver dag.
Chinchillaen er ikke det beste førstegangsdyret for barn. Den kan gjerne
bli klappet av små barn, men den er rask og ikke så lett å håndtere for
en smårolling. Chinchillaen har også en ømfintlig kroppsbygning – uvøren
håndtering kan medføre beinbrudd og indre skader. Som alltid når et barn
får et eget dyr er det foreldrene som bærer hovedansvaret for dyrets
velferd.
En chinchilla kan bli opp til 20 år, så du kan regne med å få beholde
din venn i 10-15 år. Du må med andre ord være forberedt på å ta deg av
et dyr daglig i mange år hvis du skaffer deg en chinchilla. Dette må
også tas med i vurderingen før man bestemmer seg for å kjøpe et slikt
dyr.
Hvilket dyr du velger avhenger av om du ser etter et utstillingsdyr
eller bare ønsker en chinchilla for kos og selskap. Spør gjerne etter
stamtavle før du velger en chinchilla og pass på at dyret du kjøper
viser tegn på god helse. Se sjekkliste for god helse under avsnittet om
helse og sykdom.
Chinchillaen i ferien
Chinchillaen kan være med på ferie, for eksempel på hyttetur, dersom den
slipper å oppleve mye uro og varierende miljø. Ha chinchillaen i et lite
reisebur under bilturer og lignende, slik at den ikke spretter rundt i
buret og skader seg. Unngå direkte sol, sterk varme/kulde og trekk.
Ofte kan den beste løsningen være å få noen til å passe chinchillaen
mens du er på ferie.
Planlegg i god tid og velg en ansvarsfull person som du gir nøye
instruksjoner om fôring og stell. Oppgi også nummeret til veterinæren
dersom noe uforutsett skulle skje.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
Buret; størrelsen på buret eller oppholdsrommet må tilpasses antall dyr.
Det må være nok golvplass til at alle dyra kan hoppe og bevege seg på en
naturlig måte og høyt nok til at de kan klatre og hoppe fra hylle til
hylle. Du bør sørge for at det er kort fallhøyde mellom hyllene slik at
de fanger opp chinchillaen ved et fall. Chinchillaen bygger ikke hus,
men liker å ha et hus å gjemme seg i. Spesielt er dette viktig når man
kommer hjem med en ny burkamerat. Grener av
for eksempel frukttrær er fine, både som inventar og til å slipe de
alltid voksende tennene på.
Bur som er tilpasset chinchilla kan man få kjøpt i dyrebutikk, man kan
kjøpe brukt eller man kan lage bur selv. Hvis du lager bur selv kan du
lage høyere kanter for å unngå søl fra strø og sandbad. Hvis du
planlegger å holde et par sammen som kan få unger, er det viktig at
mellomrommet mellom sprinklene er lite nok til at ungene ikke rømmer
eller setter seg fast.
Det finnes mange forskjellige varianter av strø som kan brukes som
underlag i buret. Det vanligste er kutterflis eller såkalt miljøstrø
(presset flis). Miljøstrø støver mindre enn vanlig flis.
Plasser buret på et rolig sted, skjermet for direkte sol, sterk varme,
trekk og kulde. Ideell temperatur ligger på rundt 18 grader for
chinchillaen, men den kan også trives i vanlig stuetemperatur.
Huskeliste ved anskaffelse:
- Bur
- Matkopp
- Vannflaske
- kam og / eller karde
- badekar til sandbad
- inventar til buret, hus og greiner
- pellets
- høy eller høybriketter
- spesial sand til sandbad
- eventuelt kalkstein
- kutterflis eller miljøstrø
Rengjøring
Ettersom chinchillaen kommer fra tørre områder og er tilpasset å drikke
lite, produserer den heller ikke mye urin. Dette gjør at buret ikke så
raskt begynner å lukte. Du må likevel sørge for at strøet blir skiftet
og buret grundig rengjort med jevne mellomrom. Dårlig hygiene reduserer
dyrets velferd og gir grobunn for smitte og sykdom.
Aktivisering og håndtering
Chinchillaen har behov for å gå på oppdagelsesferd utenfor buret med
jevne mellomrom. Før du slipper chinchillaen løs i større rom bør du
gjøre den kjent med deg. La chinchillaen få lukte på hendene dine inne i
buret. Når den kommer og viser nysgjerrighet kan du ta den ut og ha den
på fanget. Et tips er å bruke en spesiell genser eller et pledd når du
har din venn ute. Da føler chinchillaen seg litt tryggere og vil kanskje
komme til deg for å søke tilflukt under genseren ved behov.
Etter en tids tilvenning kan du finne et mindre areal som chinchillaen
kan løpe på. Pass på at dette stedet inneholder minimalt med farer i
form av ledninger, giftige planter og vanskelige kroker som chinchillaen
kan gjemme seg i.
Det går vanligvis fint å ha hund og chinchilla sammen, men de bør aldri
være sammen uten oppsyn. Katter og hunder med sterkt jaktinstinkt bør
ikke slippes sammen med chinchillaen. Chinchillaen pleier å gi advarende
lyder og sender noen ganger ut en stråle av urin hvis den føler seg
truet. Fugler og andre smådyr bør ikke holdes sammen med chinchillaer da
disse dyrene har en annen bakterieflora, samt at fôret til andre dyr kan
forårsake magetrøbbel hos chinchillaer.
Fôring
Basisfôr for en chinchilla er høy og chinchillapellets. I tillegg skal
friskt vann alltid være tilgjengelig. Høy regulerer mage- og
tarmfunksjonen og høy av god kvalitet bør alltid være tilgjengelig for
chinchillaen. Noen steder får du kjøpt høybriketter. Disse støver ikke
så mye som høy, noe som er mer allergivennlig.
Chinchillaen skal ikke ha vanlig gnagerblanding, men en pelletstype som
er spesielt tilpasset chinchillaer. Det finnes flere merker pellets.
Unngå å skifte fôrtype for ofte da dette kan gi chinchillaen
fordøyelsesproblemer. Chinchillaen kan ha fri tilgang til fôret.
Dagsbehovet ligger vanligvis rundt 30 gram.
Det er ikke bra å gi chinchillaen nøtter, solsikkefrø og andre godsaker
annet enn som sjeldne godbiter. Eksempler på mer egnede godbiter er en
knekkebrødbit, rosiner og tørkede nyper. Det finnes også godteblandinger
til chinchillaen å få kjøpt i dyrebutikkene. Husk bare at det er viktig
med måtehold på grunn av chinchillaens ømtålige mage. Chinchillaen skal
heller ikke ha salat og annet grøntfôr slik for eksempel et marsvin skal
ha.
Sandbad
Hver hårsekk i chinchillaens pels har ca 100 hår i et knippe. Hårene har
ikke den samme impregneringen som andre typer dyrehår. Chinchillaer
liker derfor ikke å få vann på seg og ruller seg øyeblikkelig i sand
hvis dette skjer. Pelsen isolerer godt både mot kulde og varme, og
tettheten gjør at midd og lignende ikke trives der. Derfor egner
chinchillaen seg godt for allergikere, forutsatt at støvet og sanden fra
buret tåles.
Chinchillaen bader i en spesiell sand som er egnet til å få ut fuktighet
og fett av pelsen. Denne fås kjøpt i dyrebutikker. Fugle- eller
kattesand skal ikke brukes. La chinchillaen få mulighet til å sandbade
så ofte den ønsker, men ta gjerne ut sandbadet etter en halvtimes tid
for å unngå at det brukes som toalett. Velg et tungt kar som badekar, da
unngår du at det blir veltet. Høye kanter og avsmalnende åpning
begrenser støvmengden for omgivelsene. En nybadet chinchilla har jevn,
tett pels som ikke deler seg eller virker fet. Bruk gjerne en kam eller
kardebørste og gre chinchillaen, særlig på vårparten når vinterpelsen
felles. Dette gjør at sanden trenger dypere ned i pelsen og fjerner alt
overskuddsfett.
Helse og sykdom
En frisk og sunn chinchilla er full av energi og har klare, våkne øyne.
Den er nysgjerrig og aktiv i sin våkne periode.
Chinchillaen er ganske hardfør med tanke på sykdommer. Hyppigst
forekommende er forstoppelse eller diaré. I begge tilfeller gir du dyret
kun høy og vann for en periode på opp til tre dager. Hvis tilstanden
ikke bedrer seg, rådfør deg med veterinær.
Pelssopp, eller fungis, forekommer spesielt i fuktige årstider eller
hvis chinchillaen holdes på et sted med høy luftfuktighet. Pelsen faller
flekkvis av. Knudrete flekker blir synlig, ofte rundt nese og øyne.
Dette behandles enklest med et antifunguspulver til å ha i badesanden,
som fås kjøpt i dyrebutikken. Harde angrep på huden bør behandles av
veterinær.
Våte øyne kan komme av trekk, tannproblemer eller mangler i kostholdet.
Rens med saltvannsløsning eller eventuelt øyedråper på resept.
Hvite tenner betyr mangel på vitaminer eller andre næringsstoffer.
Vurder kostholdet og gi evt. kosttilskudd. Dette får du kjøpt både i
dyrebutikken og på apoteket etter samråd med veterinær.
Sjekkliste for
tegn på sykdom eller skade:
- Det må ikke renne noen form for væske ut av munn, øyne, ører, anus
eller kjønnsåpning.
- Tennene skal være oransjegule.
- Tennene må være jevne og ikke for lange.
- Dyret må ikke sitte apatisk med lukkede øyne når du tar på det.
- Det skal ikke være sår på kroppen eller skader i pelsen.
- Avføringen skal være hard, mykt avrundet og avlang, ikke små tørre
lorter på størrelse med et
knappenålshode eller slimete og våt.
- Dyret skal ikke være avmagret, kjenn over ryggraden.
|
| |
|
