|
|
|
Denne
artikkelen er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med
Norges Zoohandleres Bransjeforening. |
|
Last ned
brosjyren
her, eller les
innholdet i teksten under.
Du må ha Adobe Reader for å lese brosjyren, Den kan lastes ned
her. |
|
Degusens
biologi og atferd
Hva du bør tenke over - før du skaffer deg degus
Degusene i ferien
Krav til miljø og nødvendig utstyr
Rengjøring
Fôring
Håndtering
Daglig stell
Helse og sykdom
Degusens biologi og atferd
Degus (Octodon degus) kommer opprinnelig fra Chile hvor de lever i
flokker mellom vestkysten og Andesfjellene. Til Europa og Nord-Amerika
kom de først som forsøksdyr til medisinske studier.
På grunn av sin manglende evne til å fordøye sukker var de spesielt
interessante innenfor diabetesforskning.
Utseendemessig kan degusen beskrives som en mellomting mellom et ekorn
og en ørkenrotte. Størrelsen er omtrent som en hetterotte. Rygg og sider
er brunmelert, mens magen og sirkler rundt øynene er kremfarget. Halen
er like lang som hele kroppen med en busklignende stuss ytterst. Den
blir beveget fram og tilbake mens de går og fungerer som
balanseinstrument. Degusen har lange værhår og relativt store ører. De
har fire fingre og fem ganske lange tær. Tennene til en voksen degus er
gule, selv om de blir født med hvite tenner. Dette er fordi tennene
reagerer kjemisk med klorofyll slik at de farges etter hvert som dyrene
spiser.
Atferden til degusen kan også på mange måter sammenlignes med ekornets.
Deguser er raske, nysgjerrige, spiser stående oppreist på bakbeina og er
svært sosiale. De lever hovedsaklig av planter, løv og bark. I vill
tilstand blir deguser betraktet som skadedyr i bøndenes avlinger.
Hunndeguser blir tidlig kjønnsmodne, noen ganger allerede ved seks ukers
alder. Hannene, som blir noe større enn hunnene, utvikles vanligvis noe
senere og kan bli kjønnsmodne etter alt fra tre måneder til et år.
Svangerskapet varer ca. 90 dager og blir synlig etter ca. en måned.
Selve fødselen tar ca. tre kvarter for hver unge og det er normalt 3-5
unger i hvert kull.
En gravid hunn bør ikke håndteres da det lett kan oppstå skader på
fostrene. I motsetning til f.eks. hamstere er fedrene vennlig innstilt
til sine unger. De leker med dem og hjelper dem med å lære ulike
ferdigheter. Faren hjelper også til med å bygge rede til den vordende
moren. Andre hunner i buret vil også hjelpe moren med de nyfødte.
På grunn av den lange svangerskapsperioden er nyfødte degusunger veldig
godt utviklet. De har pels og tenner og har godt syn allerede fra
fødselen av. Bare timer etter fødselen begynner de å vandre rundt for å
utforske nærmiljøet og det tar ikke mange dagene før de også spiser som
voksne deguser. Ungene er avvent fra moren ved 5-6 ukers alder og er da
klare for å flytte til nye hjem.
Hva du bør
tenke over - før du skaffer deg degus
Deguser er sosiale flokkdyr. Du bør derfor kjøpe to eller flere dyr.
Kjøper du bare ett dyr er sjansene store for at det vil bli ulykkelig og
dø tidlig. Ensomhet kan også føre til at dyret bli mer aggressivt.
Deguser som møter hverandre for første gang må gradvis vennes til
hverandre. Dette gjøres ved først å holde dem nær hverandre, men i hvert
sitt bur, for deretter å la de være sammen litt lenger for hver dag.
Hold øye med dyrene og skill dem hvis de krangler for mye.
Som andre gnagere formerer deguser seg lett. Med mindre du har
muligheter til å gi avkommet gode leveforhold bør du derfor holde bare
hunner. Hvis begge kjønn holdes sammen bør du ha én hann og resten
hunner. Flere hanndeguser sammen kan gå dårlig hvis det også er hunner i
buret. To brødre uten hunner i nærheten går likevel som oftest bra.
I naturen står deguser på matseddelen til mange rovdyr og ville deguser
har en antatt levetid på bare ett år p.g.a. dette. Under skjermede
forhold i fangenskap kan de imidlertid bli vesentlig eldre, med en
forventet levetid på fem til syv år, i sjeldne tilfeller ti år eller
mer. Du må altså være forberedt på å stelle dyrene daglig i mange år
hvis du skaffer deg deguser. Selv når kjæledyr anskaffes til barn er det
de voksne som må ta hovedansvaret for dyrets velferd.
Degusene i ferien
Når du skal på ferie må du forsikre deg om at pålitelige personer kan
passe degusene dine. Gi nøye instruksjoner om rutiner for stell og
fôring, og oppgi også nummeret til veterinæren i tilfelle noe uforutsett
skulle skje. Deguser kan også tas med på innenlands ferier, men da må
man ta hensyn til dyret underveis og på feriestedet. Støy, trekk, store
temperatursvingninger og flytting av buret vil uroe dyrene og bør mest
mulig unngås.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
Innkjøp av 2 deguser samt utstyr vil koste ca. 2500 kr. Fôr, strø og
diverse utstyr vil gi utgifter på 1000-2000 kr i året etter dette. I
tillegg kommer utgifter til veterinær hvis dyret skulle bli sykt eller
skadet og trenge behandling.
Buret; deguser kan holdes i standard gnagerbur eller fuglebur. Siden de
er aktive klatrere bør man ha et høyt bur med innredning som tillater
dette. Det anbefales å velge et størst mulig bur som gir god plass til
innredning og aktivitet for to voksne deguser. Anbefalt minstemål for et
degusbur er 60 x 60 x 100 cm, med flere etasjer, røtter og greiner til å
klatre på, hus av treverk, løpehjul og rør til å krype gjennom. Mange
dyreeiere konstruerer sine egne løsninger, for eksempel med et gammelt
akvarium som underdel og et nettingbur på toppen av dette. Da får man
full oversikt over hva som skjer også nederst i buret, samtidig som man
slipper at det søles sand, strø og høy ut i rommet.
Gitter må ikke brukes som underlag i buret. I stedet bør gulvet være av
glass, tre eller plast. Bunnen dekkes med sand, spon eller høy, eller
gjerne en blanding av dette. Avhengig av burets størrelse og antall dyr
bør du ha en eller flere matskåler. En vannflaske er også nødvendig.
Deguser er dagaktive. Aktiviteten er størst om morgenen og kvelden, da
de kan løpe i hjul, klatre eller bygge rede i lange perioder av gangen.
Noen ganger i løpet av en dag legger de seg ned for å hvile en stund,
men det tar vanligvis ikke så lang tid før de igjen er i full sving. Når
de hviler kan de ofte minne om katter, med en litt spent hvilestilling
og øynene halvveis lukket.
Dyrene bør få anledning til å løpe fritt utenfor buret med jevne
mellomrom for å få mosjon og anledning til å utforske nye miljøer. Når
de løper fritt må du passe godt på at de ikke har tilgang til rom hvor
de kan gjemme seg bort eller komme i kontakt med ting som kan være
skadelig for dem. Man bør være ekstra påpasselig med ledninger, da
degusene raskt kan bite disse i stykker og kan dø som følge av elektrisk
støt.
Deguser er veldig nysgjerrige og uredde av natur, for eksempel kan de
plutselig begynne å klatre rundt på deg når du lar dem løpe fritt eller
de kan hoppe opp på stuebordet og begynne å spise på det som måtte
befinne seg der. Plasserer du en ny gjenstand inn i buret kommer de
straks løpende til for å undersøke den.
Selv om degusene ikke er aggressive kan det noen ganger være vanskelig å
ha dem sammen med andre dyr, enten det er nye deguser, marsvin, kaniner,
chinchillaer eller lignende. De vil alltid ha en liten krangel eller to
om hvem som skal være “sjefen” i stua, og de andre dyrene kan bli skremt
av degusens uredde væremåte selv om den ikke prøver å være aggressiv.
Hvis degusene møter større dyr som for eksempel katter kan de selv
risikere å bli skadet.
Rengjøring
Hvor ofte buret bør rengjøres avhenger av burets størrelse og antall dyr
du har, men strøet bør skiftes og bunn og innredning rengjøres minst én
gang i uken.
Fôring
Hovedfôret til degusene bør være en spesiell degusblanding eller en
blanding av chinchilla- og marsvinpellets, samt enkelte kalorifattige
typer frø. Høy er også en viktig del av dyrenes kosthold og må alltid
være tilgjengelig i buret.
En gang iblant kan man gi degusene litt snacks, som f.eks. tørket mais,
tørkede roseknopper (chinchillasnacks) og “gulrotstenger” (godbiter til
dvergkaniner). Da deguser bare tåler svært små mengder sukker, olje og
nøtter, er det veldig viktig å holde seg strengt til de riktige typer
fôr. Hvis ikke vil dyret bli sykt og i verste fall dø. F.eks. kan man gi
en degus en halv peanøtt hver tredje dag med god samvittighet, men
oftere enn dette kan skade dyret. Deguser skal heller ikke spise frukt,
da dette kan gi dem sukkersyke. Av grønnsaker kan man f.eks. prøve
salat, gulrot, broccoli, agurk, blomkål og tomat.
Drikkevannet skal skiftes daglig og man må også påse at dyrene har mat
nok hver dag. Vannet bør serveres fra vannflaske siden vann i en åpen
skål fort blir tilgriset. Det er veldig individuelt hvor mye vann en
degus drikker. Noen liker friske grønnsaker og drikker lite vann. Andre
igjen liker kun tørkede grønnsaker, men drikker desto mer vann.
Håndtering
Deguser er vennlige dyr som sjelden viser tegn til aggressivitet. De lar
seg bli klappet, men holder seg ikke i ro så veldig lenge av gangen.
Siden de er så nysgjerrige er de også veldig enkle å fange inn når de
løper fritt. Du bare legger hendene dine ned på gulvet og lager
smattelyder, så kommer de vanligvis løpende til. Alternativt kan du
plassere en boks på gulvet som degusen hopper oppi eller plassere
sandbadet på gulvet og løfte det inn i buret mens degusen er opptatt med
badet sitt.
Som med andre gnagere bør du ikke holde deguser for hardt og heller ikke
gripe etter dem ovenfra. Instinktet deres tilsier at ting som kommer
ovenfra er fiender og derfor er farlig. Etter hvert som du blir mer
kjent med degusen lar den seg ofte klappes lenger. De fleste liker også
å bli klødd litt bak øret og på magen.
Daglig stell
Deguser bør sjekkes daglig for tegn på sykdom eller skade. De steller
pelsen og holder seg rene selv, men tre-fire ganger i uken bør man også
gi dem tilbud om et sandbad. Til dette bruker man en spesielt finkornet
sandtype beregnet til chinchillaer. Man putter sanden i en skål og
setter den inn i buret. De hopper opp i skålen og velter seg rundt et
minutt eller to, før de hopper ut av skålen igjen. Det kan være lurt å
fjerne sandskålen mellom hvert bad for å unngå at den brukes som
toalett.
Helse og sykdom
En frisk degus er aktiv, oppmerksom og nysgjerrig. Blir den stresset
eller syk kan den miste pels og vise andre tegn på mistrivsel.
Deguser som har fått for mye sukker i fôret er utsatt for diabetes
(sukkersyke) som gjerne viser seg ved overdreven drikking og vannlating.
Uheldig sammensetning av fôr kan gi leverproblemer, ofte kombinert med
store endringer i dyrets vekt og pukkelrygg. For mye friske grønnsaker i
dietten kan gi diaré.
Trekkfullt miljø kan gi forkjølelse, eventuelt også lungebetennelse og
pustebesvær. Vær også oppmerksom på at krangling mellom dyrene kan
medføre sårskader. Fall fra store høyder kan gi beinbrudd.
Hvis du mistenker at degusen din er syk eller skadet bør du straks ta
kontakt med veterinær for råd og eventuell behandling. |
| |
|
