Marsvinets
biologi og atferd
Hva du bør tenke over - før du skaffer deg marsvin
Marsvinet i ferien
Krav
til miljø og nødvendig utstyr
Fôring
Håndtering
Avl
Helse og sykdom
Marsvinets biologi og atferd
Marsvinet tilhører gnagerne, en gruppe dyr som gjenkjennes ved at de har
et par øvre og et par nedre fortenner som er konstruert til å gnage.
Marsvin er dagaktive og er en av få gnagere med et visst fargesyn. De
har også veldig god hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som ikke
oppfattes av mennesker. Et fullvoksent marsvin er mellom 22-35 cm langt.
Marsvinet stammer fra Sør-Amerika, hvor dens ville slektninger lever i
Peru. Marsvin har et velutviklet språk seg imellom. Dyrene er kvikke og
vaktsomme og varsler hverandre om farer med pipe- og kvekkelyder.
Det finnes flere arter av ville marsvin, men det marsvinet vi kjenner
har blitt holdt som tamme kjøttdyr i indianernes landsbyer i flere
hundre år.
I vill tilstand lever marsvinene i grupper på mellom 5-20 dyr. De graver
små huler i jorden og tunnelsystemer i gresslaget. Hulene brukes som
soveplass og skjul for fiender. Marsvinet kom til Europa på 1600-tallet.
Det finnes tre hovedvarianter av vårt domestiserte marsvin:
Den glatthårede varianten er korthåret og fås som ensfargede i
blant annet sort, hvit, krem, gylden, samt i to- eller trefarget.
Fargemønstrene er de samme som hos kanin.
Abysinere er også korthåret, men pelsen er grovere og arrangert i
kranser og rosetter.
Denne varianten fås også i ulike farger.
Peruanere er langhårete marsvin (opptil 30 cm lang pels) og
finnes i mange forskjellige farger. Langhårede marsvin bør børstes
daglig for å unngå floker i pelsen.
Hva du
bør tenke over - før du skaffer deg marsvin
Marsvin er sosiale dyr som bør holdes i par eller grupper. Flere
kjønnsmodne hanner kan ikke gå sammen, da de vil slåss og skade
hverandre. Kastrerte hanner kan både gå sammen med hverandre og med
hunner. Flere hunner kan også være sammen. Inntil dyrene har blitt vant
til hverandre bør de ikke være sammen uten oppsyn. Marsvin trenger god
plass for å trives og de har også behov for trygge gjemmesteder i
hjemmet sitt. Marsvin har en naturlig levealder i fangenskap på opp til
10 år. Du må altså være forberedt på å stelle et dyr daglig i mange år
hvis du skaffer deg marsvin. Selv når kjæledyr anskaffes til barn er det
de voksne som må ta hovedansvaret for dyrets velferd.
Når du kjøper et marsvin
skal du være spesielt oppmerksom på at det ikke har utflod fra nese,
øyne, ører eller munn. Pelsen skal være blank og tett og ikke tilsølt
med avføring eller urin. Avføringen skal være fast uten tegn på diaré.
Dyret skal ikke være avmagret, men i godt hold,
og pusten skal være regelmessig og lydløs. Et marsvin er avvent fra sin
mor ved 4 ukers alder.
Marsvinet i ferien
Før du drar på ferie må du forsikre deg om at pålitelige personer kan
passe marsvinet ditt. Gi nøye instruksjoner om rutiner for stell og
fôring og oppgi også nummeret til veterinæren i tilfelle noe uforutsett
skulle skje. Marsvinet kan også tas med på ferier innenlands, men da må
man ta hensyn til dyret underveis og på feriestedet. Støy, trekk,
temperatursvingninger og flytting av buret vil uroe dyret og bør mest
mulig unngås. Syke og svake dyr, samt dyr med diende unger må ikke
utsettes for transport eller andre stressende begivenheter.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
Et marsvin koster vanligvis mellom 200 og 400 kr i en dyrebutikk.
Innkjøpskostnaden vil variere, særlig med hvilket bur du velger. Regn
med en utgift på om lag 100-200 kr i måneden for kraftfôr, høy, burstrø
og c-vitaminer. I tillegg kommer utgifter til veterinær hvis dyret
skulle bli sykt eller skadet.
Buret; bur kan fås kjøpt i mange størrelser og kvaliteter. Prisene vil
selvsagt variere, men å investere litt ekstra i bur anbefales. Kjøp et
bur som er så stort at du er sikker på at det blir plass til både hus,
tumleplass, leker og aktiviteter for så mange marsvin som skal bo i det.
Marsvin trenger et hus hvor de kan sove og gjemme seg hvis de blir
utrygge. I tillegg trengs høyhekk, drikkeflaske, og en solid matskål som
ikke kan velte. Materiale til å gnage på er også en nødvendighet. Friske
grener fra for eksempel frukttrær og små røtter er ypperlig til dette,
forutsatt at de byttes ofte. Bunnen i buret dekkes med strø i form av
for eksempel støvfri treflis som byttes 1-2 ganger i uken. Samtidig med
at strøet byttes bør buret rengjøres.
Plasser buret på et trekkfritt sted, opp fra gulvet og sikret mot rovdyr
(familiens hund eller katt kan virke truende for et marsvin). Buret bør
ikke stå direkte i sollys eller for nær varmeovner. Buret må plasseres
slik at dyrene ikke plages av høye lyder fra TV og stereo.
Siden marsvin hører godt kan de også bli plaget av høyfrekvente lyder
fra datamaskiner o.l., og må skjermes fra dette. Marsvin trives best i
temperaturer mellom 15 og 22 °C.
Marsvin er aktive dyr som har behov for mosjon for å holde seg friske og
unngå overvekt. Dyrenes livskvalitet henger nøye sammen med hva vi kan
tilby dem av miljøberikelser og sysselsetting. Daglige turer utenfor
buret på et trygt sted gir marsvinet anledning til å løpe og å undersøke
nye ting. Når de løper fritt må du passe godt på at de ikke har tilgang
til rom hvor de kan gjemme seg bort eller komme i kontakt med ting som
kan være skadelig for dem. Man bør være ekstra påpasselig med ledninger,
da marsvin raskt kan bite disse i stykker og kan dø som følge av
elektrisk støt. Vær også oppmerksom slik at du ikke tråkker på dyrene
eller klemmer dem i dører.
Marsvin elsker solskinn og bør få sine daglige turer ute i det fri om
sommeren. Lag en rømningssikker innhegning som er beskyttet for rovdyr
(hund, katt, rovfugl) og hvor det finnes gjemmesteder med skygge og tørt
underlag. Husk å ha friskt vann tilgjengelig.
Fôring
Marsvin er vegetarianere som er tilpasset å spise gress og planter. Høy
av god kvalitet og friskt gress og friske planter som løvetann og
groblad, bør være basisen i marsvinets kosthold, og gis daglig. Pass på
at høyet er tørt og støvfritt. Muggent høy og grøntfôr kan medføre
sykdom og i verste fall død for marsvin. Grønnsaker, salat, rå eller
kokte poteter og små mengder frukt, gjerne sitrusfrukt, gis som
tilleggsfôr.
Det er viktig at det til enhver tid er rikelig med høy og grener å gnage
på i buret. Mangel på hard mat å gnage på kan gi problemer med forvokste
tenner. Gi gjerne friske, usprøytede grener fra frukttrær med blader og
knopper. Marsvinet har ikke evnen til å fremstille C-vitamin selv og
trenger derfor dette tilført i fôret. Dette kan gjøres ved å fôre med
C-vitaminrik frukt eller gi
C-vitamin i for eksempel vannet. Mangel på vitamin C kan fremkalle
forkjølelse, skjørbuk og tannsykdommer.
Marsvinblanding fås kjøpt i dyrebutikken. Det er spesielt drektige og
diende hunner og marsvinunger som har behov for marsvinblanding. Marsvin
har en glupende appetitt og blir fort fete hvis de får for mye
næringsrik mat. Én til to spiseskjeer marsvinblanding daglig er nok for
et marsvin i normalt hold. Marsvin drikker lite vann hvis de fôres med
mye grønt og lite tørrfôr, men dyr i fangenskap skal alltid ha tilgang
til frisk vann. Mineralstein bør også være tilgjengelig for marsvinet.
Dette fås kjøpt i dyrebutikken.
Håndtering
Ved anskaffelse er det best at marsvinet blir overlatt mest mulig til
seg selv det første døgnet, slik at det kan venne seg til de nye
omgivelsene. Det er mye å forholde seg til på en gang med nytt hjem,
nytt bur, nye lukter, lyder og kanskje ny livsledsager. Opptre forsiktig
i begynnelsen og unngå brå bevegelser og lyder som kan skremme dyrene.
Sørg for å ha et tykt høy- eller strålag slik at marsvinet kan gjemme
seg. Da føler dyret seg tryggere og kan betrakte sine nye omgivelser i
fred og ro.
La marsvinene venne seg til hånden din ved at du tar den forsiktig ned i
buret med en liten godbit. Hold hånden rolig og la marsvinene få
utforske den og gjøre seg kjent med luktene dine. Vær tålmodig! Etter en
stund vil de bli fortrolige med deg og vil uten innvendinger la seg
løfte opp i hendene dine.
Når du løfter opp marsvin er det viktig at hele kroppen får støtte. Bruk
alltid to hender. Ta tak rundt brystet med den ene hånden mens du
støtter bakparten med den andre. Hvis barn skal bære dyrene bør de også
holde dem inntil kroppen. Løft aldri marsvin etter nakkeskinnet. Marsvin
er sarte dyr og vil lett bli skadet ved fall. Enhver håndtering må skje
på dyrets premisser og på en forsiktig og hensynsfull måte.
Avl
Hvis du ønsker avkom på dine marsvin bør hunnen ha fått det første
kullet før hun har blitt 8 mnd gammel. Marsvinet går drektig i 66 til 72
dager og får kull på mellom 1 og 8 unger, med 4 som et
gjennomsnittskull. Hunnen dier sine unger, men de begynner allerede selv
å finne mat når de kun er én dag gamle. Avl på marsvin bør bare skje på
friske, ubeslektede dyr, og bare når man vet at man kan finne gode hjem
til ungene.
Helse og sykdom
Et sunt og friskt marsvin er aktivt og oppmerksomt. Pelsen er bløt og
skinnende, øynene klare og blanke. Den er ren rundt nese, øyne, ører og
endetarm. Klørne må av og til trimmes. Dette kan du gjøre selv, men det
er å anbefale at du får hjelp av en veterinær eller fagkyndig person
første gangen.
Marsvin kan bli syke hvis de bor for tett eller uhygienisk. Bakterier og
parasitter trives i miljøet og resultatet kan være utbrudd av diaré,
lungebetennelse, forkjølelse, dårlig allmenntilstand eller vekttap. Hvis
du mistenker at marsvinene dine er syke eller skadet bør du straks ta
kontakt med en veterinær for råd og eventuell behandling.
Mosjon og riktig ernæring er den beste forebygging av sykdom. Marsvin
som får gal eller for mye mat, for lite mosjon eller holdes i for små
bur blir fort tykke, dovne og lite bevegelige.
Mangelsykdommer grunnet feilernæring er den vanligste årsaken til
sykdommer hos marsvin.
Dette kan vise seg som håravfall, hudsykdommer og tarm-sykdommer,
slapphet, kramper, lammelser og kortpustethet. Mangel på godt høy kan
medføre pelsnapping, dødfødte unger og dårlig almenntilstand.
Utslett og håravfall kan også være forårsaket av midd eller
ringorm. Søk råd hos veterinær.
Sår og skrammer bør renses med et mildt desinfeksjonsmiddel og gror som
oftest av seg selv.
Blir såret større eller betent må veterinær kontaktes.
Forkjølelse – Marsvin blir ofte forkjølet. Tegn på dette er
hosting, nysing og rennende nese. At marsvinet sitter mye stille og
pelsen reiser seg er andre tegn. Forkjølelse er ofte forårsaket av
infeksjoner eller fukt, trekk og kulde. Søk råd hos veterinær.
Diaré er ofte et symptom på tarminfeksjon og resultat av dårlig
og mangelfull fôring. Bedervet og muggen mat, samt mye fuktig frukt og
grønnsaker kan være årsaken. Søk råd hos veterinær hvis marsvinet blir
medtatt.
Tannproblemer – Tennene til marsvin vokser hele livet. Det er
derfor viktig at de slites naturlig. Hvis dyrene får grener, hard mat
etc. å gnage på regulerer dette oftest seg selv. Hvis tennene vokser seg
for lange og/eller skjeve må de klippes. Kontakt veterinær.
|