|
|
|
Denne
artikkelen er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med
Norges Zoohandleres Bransjeforening og Dyrevernalliansen. |
|
Last ned
brosjyren
her, eller les
innholdet i teksten under.
Du må ha Adobe Reader for å lese brosjyren, Den kan lastes ned
her. |
|
Musas biologi
og atferd
Hva du bør tenke over - før du skaffer deg mus
Musene i ferien
Krav
til miljø og nødvendig utstyr
Rengjøring
Fôring
Håndtering
Helse og sykdom
Noen
vanlige lidelser hos mus
Musas biologi og atferd
Tam-musa er en domestisert form av husmus (Mus musculus). Husmusa er en
tilpasningsdyktig gnager som finnes i et antall underarter stor sett
over hele jorden. Husmus er fra naturens side nesten altetende. I
naturen lever de i familiegrupper av varierende størrelse og tolererer
ikke fremmede individer på sitt territorium. De bruker mye tid på å
skaffe mat, pare seg og passe unger. Mus er et yndet byttedyr for mange
rovdyr, fugler og krypdyr, og de må stadig være på vakt. De lever livet
i et høyt tempo og blir sjelden mer enn ett til to år gamle.
Mus blir kjønnsmodne i seks til åtte ukers alderen og hunnene kommer i
brunst omkring hver femte dag. Drektighetstiden er normalt 20-21 dager,
men kan vare helt opp til 28 dager hvis parringen skjer i første
brunstperioden etter en fødsel. Det normale antall unger i et kull er
4-7, men dette kan variere. Mus dier sine unger til de er ca. 3 uker
gamle og ungene er selvstendige når de er 4-5 uker. I vill tilstand kan
husmusa, under gunstige forhold med god næringstilgang og trygghet, få
5-6 ungekull i året. Unngå å røre musungene eller skifte på
redematerialer før ungene er 1-2 uker gamle. Dette fordi enkelte hunner
reagerer negativt på fremmede lukter i denne perioden.
Som tamdyr og kjæledyr har musene gjennom mange generasjoner blitt
roligere i gemyttet og de blir fort tamme og kontaktsøkende. De har
likevel bevart mange av sine opprinnelige instinkter, for eksempel
redselen for høye lyder og brå fallende bevegelser. Som ”byttedyr” er
musa ofte på utkikk etter fiender og den har et stort behov for trygghet
og å kunne gjemme seg bort. Synet er ikke spesielt godt, men hørselen og
luktesansen er meget godt utviklet. Med daglig omgang og stell lærer
musene sine eieres lyder og lukter å kjenne og de vil fort bli
tillitsfulle.
Tam-musa er 7-8 cm med en hale som er omtrent like lang. Det er den
hvite musa, en albino form av den brune husmusa, som er stamformen til
våre dagers tamme mus. Det finnes i dag et stort antall ulike
fargevarianter og pelstyper. Mus med ekstra glinsende pels, langhårete
og krøllete pels er etter hvert blitt vanligere. Størrelsen kan også
variere mye mellom de forskjellige variantene av tam-mus, fra den aller
minste japanske dansemusa til de betydelig større engelske
utstillingsmusene.
Hva du bør
tenke over - før du skaffer deg mus
Mus er små og skjøre dyr som krever forsiktig håndtering. Barn må lære
dette, og en voksen person bør ha overoppsyn med håndteringen av dyret.
Mus bør ikke holdes i familier hvor man også har katt eller hund med
sterkt jaktinstinkt.
Tam-musa er som flokkdyr avhengig av artsfrender for å trives. Velger
man å ha mus av forskjellig kjønn sammen vil det nesten uten unntak
resultere i avkom. Man har da ansvar for at museungene omplasseres til
ansvarsfulle hjem. Det er begrenset hvor mange mus man selv kan ta vare
på og dyrene bør derfor ikke formere seg ubegrenset. Det går vanligvis
greit å holde to eller flere mus av samme kjønn sammen for å unngå
uønsket formering. Det beste er at musene er så unge som mulig når de
settes sammen. Da tilpasser de seg best til hverandre og man vet hvor
gamle de er. En mus blir i fangenskap sjelden mer enn 2-3 år gammel.
Musene i ferien
Før man går til anskaffelse av mus bør man tenke gjennom hva som må
gjøres i ferier o.l. Det er viktig at man har ansvarsfulle personer i
sin omgangskrets som kan være avløsere når det trengs. Gi nøye
instrukser om de daglige rutiner for fôring og stell og oppgi også
telefonnummer til veterinær i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Er
det absolutt nødvendig kan buret selvfølgelig tas med i bilen på en
reise, men det beste for musene er vanligvis å få slippe bilturen med
uvante lyder, lukter, trekk og andre stressfaktorer. Dyr som ikke er i
topp kondisjon og dyr med diende unger må ikke utsettes for transport
eller andre stressende begivenheter.
Krav til miljø og
nødvendig utstyr
Tam-mus er det rimeligste kjæledyr alternativet i innkjøp og hold, og
den koster normalt 60-100 kr i en dyrebutikk. Det er mange forskjellige
varianter av egnede bur i handelen, så prisene varierer. Et gammelt
fuglebur eller et akvarium kan gjøre nytten, husk bare på at spilene på
buret må sitte tett og være i orden og det må lages et lokk av sprinkler
over akvariet. Mus kan hoppe og de trenger kun en liten åpning for å
komme ut.
Burets størrelse bør i stor grad bestemmes av hvor mange mus som skal bo
der. Et bur beregnet for 2 mus bør ikke være mindre enn 40x30x20 cm, og
helst større.
Som bunnlag i buret kan det brukes sagflis, kutterflis, kattesand,
presset strøpellets,
eller en blanding av de forskjellige typene. Bunnlaget bør være ganske
tykt, for musene elsker å grave. Bunnlaget har også som oppgave å
absorbere fuktighet og lukt.
Mus har stort behov for mosjon og stimuli. Vi har gjort dem delvis
”arbeidsløse” ved å la dem leve i fangenskap i bur med trygghet og fast
tilgang på mat. For å kompensere for dette er det viktig at buret
innredes slik at musene får gode muligheter
til å utfolde seg.
Forskjellige typer løpehjul, klatrestativer og andre ”mosjonsapparater”
fås kjøpt i dyrebutikkene. Dorullkjerner og andre former for papp- eller
plastrør er fine aktivitets- og skjulesteder. Små, friske grener fra
løvtrær vil de også sette pris på, både som gnageobjekt og klatrestativ.
Musene må ha steder å krype inn i og bygge reir i. Et lite hus av tre
eller en del av en blomsterpotte kan fungere bra som et trygt sted hvor
de raskt vil bygge et rede. Tørt fint gress, papir uten trykksverte og
små tøybiter er gode redematerialer. Disse må skiftes ut fra tid til
annen. Overdreven gnaging på sprinklene i buret kan tyde på dårlig
velferd. Musene trenger kanskje større bur, flere aktivitetsobjekter
eller mer tid utenfor buret.
Mus trives godt i vanlig romtemperatur. Plasser buret på et lyst, åpent
og trekkfritt sted opp fra gulvet, ikke i direkte sollys eller for nær
varmeovner. I varmt vær må man sørge for god lufting ettersom mus lett
blir overopphetet. Mus har god hørsel og blir skremt av høye lyder.
Lydnivået i rom der mus oppholder seg bør derfor være lavt.
Rengjøring
Godt renhold er viktig i alle bur til kjæledyr. Det vil bidra til en god
trivsel både for dyrene og oss og virke forebyggende mot en rekke
sykdommer. Mus gjør stort sett fra seg urin på faste plasser i buret,
men hannmusen har også for vane å markere sitt revir med urin. Det er
spesielt dette som gjør at et musebur må rengjøres oftere enn bur til
mange andre gnagere.
Fôring
Mus tilhører gnagerfamilien, men er i prinsippet nesten altetende. De
lange gnagertennene vokser gjennom hele livet og det er veldig viktig at
de har god tilgang på hardt fôr som gjør at tennene slites naturlig. Mus
må fôres og stelles hver dag. Det er ved den daglige omgangen med dyrene
du lærer dem å kjenne, og de deg.
Gode frøblandinger til mus får du kjøpt i dyrebutikkene. I enkelte
butikker har de også spesielle musepellets som inneholder bl.a. animalsk
protein som mus også trenger for å trives. Solsikke- og hampefrø liker
de godt, men dette må bare gis i begrenset mengde da det er veldig
ettholdig. Det finnes også i handelen spesielle kalk- og saltsteiner som
musene liker å gnage på. Ferske kvister av løvtrær og hundekjeks er bra
som gnageobjekter Ellers kan man bruke mye fra husholdningen. Frukt og
forskjellige sorter grønnsaker bør stå på menyen, for eksempel eple,
pære, gulrøtter, kålrot og kokte poteter. Gi fersk mat i små porsjoner
slik at det ikke blir liggende og forderves. Fjern alt ferskt fôr fra
dagen før ved hver fôring. Maten bør om mulig festes til burveggen for å
unngå at den infiseres av avføring.
Mus må alltid ha tilgang på friskt vann, som best gis fra en
drikkeflaske. Vann som blir gitt i en åpen skål blir fort tilgriset.
Vannbehovet hos mus vil variere etter hvor mye vann de får i seg gjennom
maten.
Håndtering
Håndtering av musene går greit når de har blitt vant til hendene dine og
lukten din. Opptre rolig med forsiktige bevegelser og unngå høye lyder.
De kan løftes forsiktig i halen og deretter holdes løst i nakkeskinnet
med den andre hånden. Hyppig og vennlig håndtering gjør at musene føler
seg trygge og blir tamme.
Bruk aldri tvang og hold aldri musa for hardt. Redde mus kan bite, og
skremmende opplevelser med håndtering vil også kunne gjøre musa
folkesky. Hardhendt eller uvøren håndtering kan skade musa fysisk. Barn
må lære at mus ikke er leketøy, men individer som må behandles
respektfullt. Pass også på så musa aldri faller i gulvet.
Musene bør jevnlig få mosjonere og gå på oppdagelsesferd i trygge
omgivelser utenfor buret. Hold oppsyn med dyra når de løper fritt og
pass på at de ikke gjemmer seg bort eller at det oppstår farlige
situasjoner.
Helse og sykdom
En frisk mus skal være ganske aktiv, alltid på farten og nysgjerrig.
Halen skal være glatthudet og fri for buktninger Musa skal ikke være for
tynn eller tykk. Fete mus er ofte gamle eller feilernærte. Øyne, ører,
nese og munn skal være rene, uten å renne eller lukte vondt. Pelsen skal
være jevn, blank og velpleiet, uten hårløse områder. Det må ikke være
tegn til lammelser når den beveger seg. Den skal ikke motsette seg
forsiktig håndtering og den skal være forholdsvis lett å fange.
Det kan ofte være vanskelig å oppdage om musa er syk fordi mus er flinke
til å skjule at det er noe som feiler dem. Ved daglig omgang med dyrene
må man alltid se etter om noe er annerledes eller de oppfører seg
uvanlig. Dette kan i så fall være symptomer på at noe er galt. Hvis du
holder god hygiene i musenes hjemmemiljø og gir dem riktig mat og rent
drikkevann vil du sjelden oppleve at dyra blir syke. Skulle du likevel
mistenke at noe er galt bør du kontakte veterinær for råd.
Noen vanlige lidelser hos
mus:
Tannproblemer oppstår ofte som følge av en unormal, kraftig vekst
av de lange gnagertennene. Musa får problemer med å spise normalt og får
dårlig appetitt og vekttap.
Diaré kan være forårsaket av en bakterieinfeksjon, bedervet fôr,
encellede parasitter
eller andre forhold. Problemene oppstår oftest når musene holdes under
dårlige hygieniske forhold.
Tyzzers sykdom forårsakes av en bakterie (Clostridium piliformis)
og er en alvorlig
sykdom, ofte med dødelig utgang. Symptomer er diaré og manglende
appetitt.
Bendelorm og rundorm kan gi diaré, dårlig almenntilstand og
vekttap. Påvises ved laboratorieundersøkelse av avføringen. Det finnes
medikamenter å behandle innvollsorm med.
Forkjølelse – Den primære årsaken til forkjølelse er som oftest
virus eller bakterier
som smitter lettere hvis det er dårlig hygiene i museburet. Symptomer er
pipende lunger, rennende nese og tung, pipende pust.
Svulster har en tendens til å være ondartete hos mus.
Hudbyller er ofte forårsaket av bitt fra andre mus. Leger seg som oftest
selv etter en tid.
|
| |
|
